Ifølge thebookseller.com økte salget av e-bøker med 170 % i USA i 2009, og oversteg for første gang salget av lydbøker. Salget av lydbøker gikk med med 12.9 %. Kan vi vente en tilsvarende utvikling i Norge? Neppe med det første, for først må jo bokbransjen komme på markedet med e-bøker. Continue reading »
Motiv fra filmen Great Expectations
Jeg leser gjerne bøker på min iPhone. Hvorfor? Fordi jeg kan. Det vil si - fordi jeg har en iPhone, og ofte sitter jeg på toget og tukler litt med den for å få tida til å gå. Nåja, jeg hører på lydbøker, musikk, og leser litt epost. Poenget mitt er at jeg faktisk har en iPhone, og det er den jeg bruker til litt av hvert. Hvorfor kan jeg ikke bruke den til å lese ebøker også? Bortsett fra Emma av Jane Austen eller Great Expectations av Dickens, de har falt i det fri som det heter, eller på godt norsk, bøkene er så gamle at ingen lenger kan kreve å tjene penger på at jeg får tilgang til å lese dem.
Men hva med alt det andre? Alle de norske bøkene som NB digitaliserer nå, og som ligger i bokhylla.no? Noen har stilt spørsmålet før meg: iPhone og lesebrett
Dette minner meg om hva Fylkesbiblioteksjefen i Akershus sa, litt spissformulert: “Bibliotekene tilbyr lånerne alt, bortsett fra det de vil ha.” Det dreide seg om fjernlån mellom bibliotek, men gjelder visst like gjerne bokhylla….
Jeg har nettopp bestilt ei bok på nettet, og gleder meg til å lese den. Veien fram til dette forventningsfulle møtet mellom denne boka og meg som leser er interessant:
På Twitter følger jeg Bryony Taylor, mest fordi hun deler mye spennende om e-læring der, men innimellom kommer det noen gullkorn om litteratur også. Ta forresten en titt på bloggen hennes, Social Media & Lifelong Learning! Boka hun nettopp twitret om, er The Other Hand, av Chris Cleave. Når Bryony twitrer at dette er den beste boka hun har lest i år, blir jeg nysgjerrig, og Googler forfatter og tittel for å finne ut mer, og får opp forfatterens egen nettside. Joda, jeg kan lese Bryonys anmeldelse, den ligger på bloggen hennes, men jeg er nysgjerrig på om også andre liker den. Og heisann, på nettsiden til Cleaver kan jeg lese første kapittel, høre og se forfatteren selv presentere boka i en liten videosnutt, og få med meg 83 innlegg fra forskjellige folk som hadde noe de mente om boka. Hamish skrev blant annet:
“I picked up your book off the shelf of the school library simply because it had a ‘different’ kind of cover. Quirky, clearly symbolic though I didn’t understand the symbolism, and a little bit intriguing (I’m talking of the orange one with the tree).
I opened the first page without hope or agenda and thus it was only several hours later, when I looked at the clock and realised I was meant to be waking up for school in a few hours time, that I realised I’d stumbled upon something that deeply touched me.”
Innimellom innleggene svarer av og til forfatteren selv, også.
Midt i beruselsen over å ha blitt forført til å ha et sterkt ønske om å lese en bok, gjør jeg meg noen tanker. Det var det lille dryppet fra Twitter som trigget det hele. Ikke et drypp fra hvem som helst, men fra en jeg gjerne lytter til - noen kaller slike for trendsettere. Forførelsen ble fullført av den sjarmerende forfatteren selv - levende og engasjert i en 4 minutters en-til-en presentasjon, for det var jo bare meg han snakket til, liksom 
Og ovasjonene fra allerede forførte lesere la seg tungt på hånda mi da jeg klikket “kjøp” i nettbokhandelen.
Hva tenkte jeg? Dette er en miks av forbrukermakt - nettverkene som for eksempel Twitter og Facebook utgjør, påvirker oss i aller høyeste grad - en miks av dette og forfatternes og forlagenes bevisste bruk av nettet til promotering. En slik promotering krever ressurser (både tid og kunnskap), og kommer nok oftere bestsellerne til gode enn outsiderne.
Og hvordan forholder bibliotekene seg til dette? Jeg tror sannelig bibliotekene står høyt på lista over trendsettere - med høy tillit blant folk, og med en integritet som skiller dem fra de kommersielle aktørene. Når “alt” snart er et tastetrykk unna, er det på slike arenaer og med slike metoder bibliotekene må syniggjøre kjernekompetansen sin.
Og til slutt - det var ikke uten grunn jeg hentet fram Hamish’s kommentar. Han hadde rett og slett funnet boka på hylla i skolebiblioteket Gressing på hylla er ikke en utdøende idrettsgren, i hvert fall ikke foreløpig. Når bibliotekene skal tilby ebøker, blir det en utfordring å ta vare på gresserne også!
Ønsker dere alle en riktig god jul og et fredelig, men også begivenhetsrikt nytt år!
Her i Enebakk snør det, og snart ser det like idyllisk ut her som på bildet - det er tatt for noen år siden rett bak huset vårt.
I wish you all a nice midwinter season, and a peaceful, but also adventurous new year! This view is from behind our house a few years back - today, we are having heay snow, so soon it will look just like this again
Tone
Er det mulig å utforme en samlet bibliotekpolitikk for Europa? Målet er tema for en interessant konferanse i Wien 7.-8. mai, arrangert av NAPLE og EBLIDA, sammen med den SØterikske bibliotekforeningen. Claudia Lux slo an med det som faktisk er den virkelig store utfordringen for bibliotek, i oppstarten av det 21. århundre: En økonomisk verdenskrise truer også bibliotekene, ressursene blir knappe, det blir vanskelig å opprettholde det bestående og enda vanskeligere å ha et handlingsrom for fornyelse. Samtidig er nettopp de endringene vi ser i samfunnet pga den globale krisen noe som forsterker behovet for bibliotek, det styrker rett og slett bibliotekenes samfunnsoppdrag. Er løsningen på dette å utforme en samlet europeisk bibliotekpolitikk, og i såfall - hvordan? Continue reading »
En av de musikkvideoene jeg liker best, er Nøtteknekker-reklamen for Aker - den som vant Gullfisken i 2005, og som var en del av den reklamekampanjen Aker etter sigende brukte 7 millioner kroner på. Informasjonsdirektør i Aker ASA Geir Arne Drangeid mente da at norsk industri i mange år bare har kommet skikkelig til orde med syting av typen ”hvis vi ikke får støtte nå så ryker så så mange arbeidsplasser”. “–Vi må vri dette passive bilde og være offensiv i kommunikasjonen rundt norsk industri”, forklarer Drangeid.
I dag tenker jeg at det har ligget mye tid, krefter, penger og positiv kreativitet bak en slik kampanje, der målet var å bygge et godt omdømme for et storkonsern som Aker. Jeg tenker også at det var sannelig ikke mye som skulle til for å rive det ned.
To stortingsmeldinger er mer enn god nok grunn til at ABM-utvikling har startet opp en egen ABM-blogg.
Ledergruppa ved UB i Oslo har startet med blogg. Den er ubetinget interessant, alt ved oppstart. Den tar opp NORIL, det nye e-fagtidsskriftet om informasjonferdigheter i høyere utdanning, resultatene fra den første LibQual-undersøkelsen ved UB i Bergen, og riktig interessant og dagsaktuelt: en solid liste med forslag til påskelesestoff!
Men hva vil de med bloggen? De skriver selv: “Men hva er nå UBtinget? Tja, si det.. I utgangspunktet er det tenkt som en informasjons/kommunikasjonskanal for lederne ved Universitetsbiblioteket i Oslo, hvor vi kan informere, mene og dele. Men tiden vil vise hva slags form bloggen vil ha, hvem som kan/skal/bør bidra, hvem er målgruppen, etc.”
Det skal bli spennende å følge denne bloggen videre.
Her er mp3-fila med Lord Puttnams presentasjon i Praha.
Lord Puttnam
Dette er gammelt nytt. Når det diskuteres hvordan spesielt universitets- og høyskolebibliotekene kan fornye seg og ta i bruk sosiale teknologier for å møte studentene på egen banehalvdel, kommer jeg på en presentasjon av et spennende prosjekt på Kunnskapstinget 2007. e-me het det, og jeg har lett på nettet etter det endelige resultatet ute særlig hell.
e-me prosjektside
Prosjektet tar utgangspunkt i den geniale tanken: “Tenk om du hadde en elektronisk assistent som tok seg av alt du synes er kjedelig… ” Prosjektet, som ble kjørt på Högskolan i Borås, gikk ut på å snu internett på hodet, slik at du i stedet for å måtte logge på mange forksjellige steder på nettet for å dekke behovene dine, kan få dem dekket ett sted. Med utgangspunkt i studentens situasjon - hele livssituasjon! - skulle det bygges en nett-tjeneste der han/hun kunne motta ikke bare epost, men alle slags meldinger og få dem ferdig sortert — og gjerne få håndtere en del av dem automatisk — motta påminnelser om morgendagens aktiviteter via sms — og fylle ut skjemaer automatisk. Melding til barnhagen om at barnet ditt er syk, kontakt med veileder om oppgaven, bestille time til vaksine før utenlandsoppholdet…
Jeg hører de kritiske stemmene. Er det nødendig å bruke ressurser for å gjøre livet lettere å leve for studenter som allerede har det ganske greit? Men det er jo dette som er tanken bak Min Side og eBorger på nett, er det ikke? Og hvorfor ikke tenke helheten inn i studentens situasjon også? Du er ikke student det ene øyeblikket, mor det neste, på jobb det tredje… Og om du trenger dokumentasjon til et forskningsprosjekt, har du kanskje samtidig et behov for å bli utfordret intellektuelt gjennom glitrende sakprosa - helt uten at det har noe med fagfeltet ditt.
Jeg liker den omvendte tankegangen i dette prosjektet. Den burde vi tenke inn i bibliotekprosjektene også. I stedet for å dublisere det analoge bibliotektilbudet over i digital form, kunne det være interessant å se mer på hvilke behov studenten - og forskeren - egentlig har. Spør vi, kan det hende svarene overrasker oss.
